Før jeg begynte hadde jeg en undring om at Bjørnson Organisasjonspsykologene - som altså har organisasjonspsykologi i navnet, også etterlevde prinsipper for god ledelse og sunt arbeidsmiljø. Jeg var altså veldig spent på hvordan organisasjonen var preget av dette. Jeg er positivt overrasket – det er enda bedre enn jeg hadde håpet på!
Jeg har følt meg velkommen og ønsket allerede siden intervjuprosessen. Allerede som fersk, føler jeg at jeg allerede har fått muligheter og ansvar. Det har føltes som et åpent rom, hvor min mening, kunnskap og erfaring etterspørres. Her er det tillit til individets evner; kall det gjerne intensjonsbasert ledelse i praksis. Det gis mulighet til å løse oppgaver slik en selv ser det best løst, og det er rom for å spørre og bruke kompetansen og ressursene rundt en.
Læring kan defineres som en relativt varig endring av atferd. Det er vanskelig for voksne å endre atferd, å gjøre ting annerledes enn en er vant til. Jeg er like dårlig som de fleste andre på dette. Men jeg vet at sannsynligheten for at vi faktisk endrer atferd økes betraktelig om vi opplever endringen som verdifull for oss selv. Jeg er god på å fasilitere læringsøyeblikk hvor mennesker opplever denne verdien ved å endre atferd, og hjelpe dem å få til den endringen de ønsker også i fremtiden.
Jeg er vant med å hjelpe kunden å oversette og klargjøre behov og velge rett vinkling i forhold til hva vi skal oppnå. I etterkant går jeg lenger enn spørsmålet om dette opplevdes relevant og brukbart. Jeg vil se en endring i atferd og belyse om vi har oppnådd det vi ønsket? Det betyr også at målene vi setter sammen med våre kunder må være realistiske. De må være forståelige, oppnåelige og målbare.
Allerede da jeg var ferdig å studere i 2018 hadde jeg kjennskap til Bjørnson. Jeg ble entusiastisk da jeg fant ut at Bjørnson drev med akkurat det som jeg studerte, og ønsket å jobbe med som utdannet. Når jeg fikk tilbud om jobb var det derfor ikke vanskelig å takke ja!
Jeg har valgt ordet trust- og ønsker å legge til ordet -worthy, eller tillitsvekkende på norsk. Jeg skrev min masteroppgaven om tillit, og om det er det mulig å stole på mennesker man ikke kjenner. For de fleste av oss er det lett å si ja til det spørsmålet. Vi stoler på læreren til barna våre, piloten som flyr oss på ferie og tannlegen som graver i munnen vår. Dette handler ofte om tillit til profesjonen mennesker representerer. Samfunnet vårt er helt avhengig av at vi evner å stole på hverandre, og Norge er et av det mest tillitsfulle landene i verden gitt spørsmålet «I hvilken grad kan en stole på folk flest?». Det gir oss rom og frihet til handling i møte med andre, og er noe jeg setter stor pris på. Derfor er det enormt viktig at vi alle tar ansvar for å videreføre dette, og være vårt ansvar bevist, både når vi representerer oss selv, en organisasjon eller en gruppe mennesker.
Den irske filosofen Onora O’Neill beveget meg og mitt syn på dette fra å gi tillit til være tillitsvekkende. Når vi utviser tillit, er dette en respons på noe hos den vi utviser tillit til. Gitt at det er sånn må vi som individer ansvarliggjøre oss selv i å være tillitsvekkende, ikke legge ansvar over på at andre skal utvise oss tillit. Det er mer hensiktsmessig for oss å svare på om det vi gjør nå - er tillitsvekkende.
Hadde jeg ikke sagt at jeg jeg skal være tillitsvekkende nå, så hadde jeg bommet. Hehe. Det å være tillitsvekkende handler om det å sørge for at de jeg møter forstår og oppfatter at jeg ønsker dem godt. Dette er noe jeg tror de fleste vil kjenne igjen, spesielt når vi gir hverandre tilbakemeldinger. Det er mye lettere å ta imot når vi stoler på at tilbakemeldingen kommer fra et ønske om å gjøre deg godt. Det er ikke nok, jeg skal også sørge for at en slik tilbakemelding er godt fundert i faglig kompetanse. Jeg skal i tillegg være tydelig på mine egne verdier og prinsipper, og dermed gjøre det lettere å forstå hvor jeg kommer fra. Denne tematikken er noe jeg vil ta med meg inn i teamutvikling fordi grad av tillit i stor grad påvirker team og dets samhandling. Dette er spesielt synlig i operative settinger – hvor tillit er kritisk for at man kan løse oppdrag på en god måte. Du kan se for deg DELTA troppen i politiet som må stole på at enkeltmedlemmene i teamet dekker sine oppgaver, hvor konsekvensene av å ikke gjøre det kan få fatale konsekvenser. Første person inn døren sikrer venstre, andre person sikrer høyre uten å uroe seg for at venstre side er sikret.
Først og fremst – jeg kjenner meg igjen i misjonen og den gir gjenklang i meg. En av tingene jeg husker fra studiene i USA er hvordan en god misjon gjør det lettere å være en god medarbeider. Vi vil alltid havne i situasjoner på jobb hvor vi er usikre på hva vi skal gjøre, hvis vi da kan lene oss på denne misjonen kan slike valg bli enklere. Å bygge mennesker som bygger organisasjoner – parallelt, tror jeg på. Mennesker som trives, yter bedre. Mennesker trenger å føle seg kompetente, bli sett og hørt, ha mulighet til å styre deler av sin egen arbeidshverdag. Organisasjoner som ser og anerkjenner dette vil ha et konkurransefortrinn over de som ikke gjør det. Det er ikke så enkelt selvfølgelig, men det er et veldig godt utgangspunkt for å møte de utfordringer alle organisasjoner har.
En av utfordringene som en finner i konsulentselskap, er at du forholder deg til mange ulike bransjer, organisasjoner, og utfordringer – nedslagsfeltet kan bli veldig vidt.
La oss ta for oss teamarbeid og tillit som vi allerede har snakket om. Uavhengig av bransje så vil mange av de samme sannhetene om hva som er viktig for å bygge tillitt, hva som er gode team, være like gjeldende. Utfordringen blir å klare å oversette akademisk teori og tilpasse dette til arbeidskonteksten til den enkelte kunde.
Jeg siterer Kierkegaard om hjelpearbeid; Hvis en skal lykkes med å hjelpe et menneske til et bestemt sted, så må man begynne der mennesket er. Møte de der de er, i deres kontekst, arbeidshverdag og virkelighet. Det er hemmeligheten i å hjelpe andre og kunsten i alt konsulentarbeid. Kanskje blir det en utfordring at jeg hele tiden ønsker å sitere smartere og flinkere folk enn meg selv.
Jeg tror ikke nødvendigvis jeg har en hjertesak. Men jeg har noe som jeg synes er viktig i forhold til debatt og diskusjon. Jeg tror vi må være bedre på å tolke hverandre i beste mening. Dette er viktig når vi snakker med de vi er uenige med, og enda viktigere når vi snakke med mennesker vi ikke liker. Hjernen jobber i utgangspunktet på høygir med finne feil og mangler i det som blir sagt. Det er dumt for diskusjonen, men også dumt for oss selv fordi vi frarøver oss selv muligheten til å lære og få en bedre forståelse for verden rundt oss. Jeg er ikke veldig god på dette selv, men jeg prøver å være bevisst det så godt jeg kan. - Det var kanskje en hjertesak likevel.
Det er her jeg bør si at å henge med sønnen min på 1 år er enormt energigivende, men sannheten er jo at det tar mye energi også. 😊 Jeg trives godt i sosialt lag, men har behov for å kunne trekke meg tilbake for å hente energi. Jeg har alltid satt pris på dataspill fordi de gir meg muligheten til være fullstendig til stede i øyeblikket og samtidig forsvinne helt.
Jeg er heldig som har en kone som i likhet med meg setter pris på å invitere gjester hjem og trives i vertskapsrollen. Vi finner glede i å planlegge meny og skape god atmosfære for de som kommer inn døren. Jeg er nok også et typisk hyttemenneske, hvor jeg hiver meg på klisjeen om at jeg faller til ro så fort jeg er fremme med hytten ved havet. Jeg elsker havet og fjellet, og er heldig som har kamerater som drar meg med til fjells flere ganger i året. Turene kan være harde, men det handler som regel om at vi pakker sekk og pulk for luksusliv når vi kommer frem. Slike turer gjør meg fysisk sliten, men energisk.
Mange av de tingene jeg sa i starten er det jeg liker best. Selv om vi som jobber her ønsker å bidra til det samme, så er vi et team som har gått i ulik lære, ulik utdannelse, og har ulik bagasje – likevel opplever jeg at synspunkt og erfaringer verdsettes og vektes likt. Det er noe av det jeg synes er finest med å være en del av Bjørnson temaet.
